SASS
Plattdeutsches
Netzwörterbuch
SASS Plattdeutsche Lehrmaterialien
öffnen
Hoch > Platt
Platt > Hoch
Förderer
Aussprachehinweise
Benutzungshinweise
Abkürzungsverzeichnis
Allgemeine Informationen
Bücher
Fehrs-Gilde
Hoch > Platt
Platt > Hoch
Suchen
Menü
Förderer
Aussprachehinweise
Benutzungshinweise
Abkürzungsverzeichnis
Allgemeine Informationen
Bücher
Fehrs-Gilde
Hochdeutsch
Plattdeutsch
direkte Treffer
Verben
reflektieren
[zurückstrahlen]
reflekteren
Konjugation
×
Konjugation von reflekteren
Infinitiv; Imperativ (sg, pl)
Person
Präsens
Präteritum
Partizip II
reflekteren; reflekteer, reflekteert
ik
reflekteer
reflekteer
(reflekteerde)
reflekteert
du
reflekteerst
reflekteerst
(reflekteerdest)
he/se/dat
reflekteert
reflekteer
(reflekteerde)
wi/ji/Se/se
reflekteert
(reflekteren)
reflekteren
(reflekteerden)
(in Klammern regionale Nebenformen)
reflektieren
[zurückstrahlen]
torüchstrahlen
Konjugation
×
Konjugation von strahlen
Infinitiv; Imperativ (sg, pl)
Person
Präsens
Präteritum
Partizip II
strahlen; strahl, strahlt
ik
strahl
strahl
(strahlde)
strahlt
du
strahlst
strahlst
(strahldest)
he/se/dat
strahlt
strahl
(strahlde)
wi/ji/Se/se
strahlt
(strahlen)
strahlen
(strahlden)
(in Klammern regionale Nebenformen)
etw
reflektieren
[etw zurückstrahlen]
wat
reflekteren
Konjugation
×
Konjugation von reflekteren
Infinitiv; Imperativ (sg, pl)
Person
Präsens
Präteritum
Partizip II
reflekteren; reflekteer, reflekteert
ik
reflekteer
reflekteer
(reflekteerde)
reflekteert
du
reflekteerst
reflekteerst
(reflekteerdest)
he/se/dat
reflekteert
reflekteer
(reflekteerde)
wi/ji/Se/se
reflekteert
(reflekteren)
reflekteren
(reflekteerden)
(in Klammern regionale Nebenformen)
etw
reflektieren
[etw zurückstrahlen]
wat
torüchstrahlen
Konjugation
×
Konjugation von strahlen
Infinitiv; Imperativ (sg, pl)
Person
Präsens
Präteritum
Partizip II
strahlen; strahl, strahlt
ik
strahl
strahl
(strahlde)
strahlt
du
strahlst
strahlst
(strahldest)
he/se/dat
strahlt
strahl
(strahlde)
wi/ji/Se/se
strahlt
(strahlen)
strahlen
(strahlden)
(in Klammern regionale Nebenformen)
etw
reflektieren
[etw bedenken]
wat
bedenken
Konjugation
×
Konjugation von denken
Infinitiv; Imperativ (sg, pl)
Person
Präsens
Präteritum
Partizip II
denken; denk, denkt
ik
denk
dach
dacht
du
denkst
dachst
he/se/dat
denkt
dach
wi/ji/Se/se
denkt
(denken)
dachen
(in Klammern regionale Nebenformen)
über etw
reflektieren
över wat
nadenken
Konjugation
×
Konjugation von denken
Infinitiv; Imperativ (sg, pl)
Person
Präsens
Präteritum
Partizip II
denken; denk, denkt
ik
denk
dach
dacht
du
denkst
dachst
he/se/dat
denkt
dach
wi/ji/Se/se
denkt
(denken)
dachen
(in Klammern regionale Nebenformen)
auf etw
reflektieren
op/up wat
ut
wesen
/
ween
/
sien
Konjugation
×
Konjugation von wesen/ween/sien
Infinitiv; Imperativ (sg, pl)
Person
Präsens
Präteritum
Partizip II
wesen/ween/sien; wees/sie, weest/sied
ik
bün
weer/wöör
wesen/ween/west
du
büst
weerst/wöörst
he/se/dat
is
weer/wöör
wi/ji/Se/se
sünd
weren/wören
(in Klammern regionale Nebenformen)
zum Seitenanfang