| Infinitiv; Imperativ (sg, pl) | Person | Präsens | Präteritum | Partizip II |
|---|---|---|---|---|
| akkrediteren; akkrediteer, akkrediteert | ik | akkrediteer | akkrediteer (akkrediteerde) | akkrediteert |
| du | akkrediteerst | akkrediteerst (akkrediteerdest) | ||
| he/se/dat | akkrediteert | akkrediteer (akkrediteerde) | ||
| wi/ji/Se/se | akkrediteert (akkrediteren) | akkrediteren (akkrediteerden) |
| Infinitiv; Imperativ (sg, pl) | Person | Präsens | Präteritum | Partizip II |
|---|---|---|---|---|
| diskrediteren; diskrediteer, diskrediteert | ik | diskrediteer | diskrediteer (diskrediteerde) | diskrediteert |
| du | diskrediteerst | diskrediteerst (diskrediteerdest) | ||
| he/se/dat | diskrediteert | diskrediteer (diskrediteerde) | ||
| wi/ji/Se/se | diskrediteert (diskrediteren) | diskrediteren (diskrediteerden) |
| Deklination |
|---|
| kreditwöördige, kreditwöördigen |
| Komparation |
|---|
| kreditwöördiger, kreditwöördigst |
| Deklination |
|---|
| kreditwöördige, kreditwöördigen |
| Komparation |
|---|
| kreditwöördiger, kreditwöördigst |